Hjertedyr er en roman om Ceauşescus Romania. Den forteller historien om en vennegjeng --studenter og lærere -- som sammen utgjør en provisorisk dissidentgruppe under det kommunistiske regimet. Men de lever samtidig under et press som får dem til å bruke seg selv og hverandre på hemningsløse måter, og flere av dem bryter etter hvert sammen under trykket fra diktaturet, og tar sitt eget liv. Men romanen gjør også mer enn bare å gjenopplive de historiske betingelsene for et liv under et diktatur. Fortellingene om de døde vennene samles i jeg-fortellerens forsøk på å gjenkalle fortiden, og i et hallusinerende billedspråk gjenspeiler romanen erfaringen av ikke å kunne styre det som skjer med en selv. Leseren blir selv tvunget til å ta del i dette, og Herta Müller evner på den måten å gjøre fortellingen om livet under diktaturet i Romania til en erfaring gjenkjennelig for oss alle.
Som så ofte i Herta Müllers romaner har fortelleren i Hjertedyr flere likhetstrekk med forfatteren selv. Men med stor overbevisningskraft har hun med utgangspunkt i sin egen fortelling skapt et verk med stor allmenn verdi.