Våren 1998 døde Elisabeth, kona til Jon Magnus, av kreft. Det tok et drøyt år fra sykdommen ble konstatert til det var slutt. I denne tiden skrev Jon Magnus dagbok. Høsten 1999 ble dagboken utgitt, under tittelen . Veien til Karlsvogna .. Det ble en oppsiktsvekkende bok. Media løftet den, helsepersonell inviterte forfatteren til å holde foredrag, helseministeren ba på frokost og gråt på TV. Foreløpig er boken trykt i 43000 eksemplarer.

Og så var det leserne! Forfatteren har fått tusen brev og fem hundre telefoner, gjerne på sen kveldstid. Leserne forteller, om sin sorg og sin smerte, og vonde erfaringer med helsevesenet, og det som har skåret seg i eget liv, men også om skjønnhet og glede, om innsikten at livet er nå, og må leves nå, og om Karlsvogna, som lyser over oss alle. Kan mor få plass ved siden av Elisabeth i Karlsvogna, spør en liten pike sent på kvelden, mor er nylig død. Takk for at du fortalte om kranglen mellom dere, skriver en mann. Vi kranglet også, men vi skammet oss og sa det ikke til noen.

I denne boken har Jon Magnus gjort et utvalg av det uvanlige materialet leserne gav ham i hende. Utvalget gir et nærgående bilde av hvordan vi har det med vår sorg og vår smerte, og av den nedfrosne sorgen som fins rundtom. Men den gir også et bilde av nærhet og varme, og av livskraft, livsevne og livsglede.

Forfatteren lovet sin kone før hun døde at han skulle gjøre noe for at andre pasienter fikk det bedre enn hun hadde det. Det har blitt to bøker og over femti foredrag.