Gammelgresset

Nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris. Gammelgresset er fortellingen om Edvin, en 62 år gammel einstøing og en slags siste nordlending. Det har skjedd store omveltninger fra den gang han vokste opp og bodde i et lite, levende øysamfunn. Edvin var lenge blant de siste øyboerne, men nå har kommunen betalt ham for å flytte inn til fastlandet. Han har en følelse av at noe holder på å glippe, og en gryende erkjennelse av at en endring snart må skje. Denne debutromanen er en underfundig historie om resignasjon og opprør, og den dypt eksistensielle lengselen etter helhet, sammenheng og tilhørighet til folk og natur. Det handler om omveltninger og forsøk på gjenopprettelse - og om å være en konkret kropp i en konkret verden. Anmelderne mener: «Storartet debutroman. [...] Den mangel på fremdrift som blir Edvins fysiske, så vel som mentale, uttrykk, gjennomsyrer fortellingen. Slik blir Gammelgresset et treffende portrett av resignasjon. Samtidig er dette overmodne debutarbeidet gjennomsyret av skarpe observasjoner og pussige, men treffende bilder. Som når Edvin en dag beveger seg ute blant folk [...] og tenker at "ingen av dem ville legge merke til ham med mindre de hadde en sårbar dag". Edvin, på sin side, legger godt merke til en ung kvinne. Bare "å se henne var som å få servert varm suppe". Du snakker! Her har vi en debutant som kan kunsten å forankre metaforene i sitt rette miljø!» Fartein Holgar, Adresseavisen «Historia om Edvin er finstilt fortalt, setningane stødig slipte til, og det litt uvanlege romanprosjektet er gjennomført med sjølvtillit.» Eivind Myklebust, Klassekampen «Dvelende og velformulert om en 62-årig einstøing i livskrise. [...] Det hele er målbevisst og stilsikkert utført.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad «Styrken ligg i skildringa av eit vart og sårbart menneske som har mista fotfestet og meininga med tilværet og ser forsvinning som eit alternativ. [...] Språket er prega av både Edvins sjenanse og evna han har til originale observasjonar i uttrykk som for eksempel: "Det han satte pris på hos Jakob, var evnen til å sitte ved et bord." Eller "Yttergangen var ikke innredet for lange samtaler." Slike presise, mangetydige, aforismeaktige og ganske så originale uttrykk finst det mangfaldige eksempel på. Det viser ein språkbevisst forfattar som ein gjerne kan stille forventningar til.» Oddmund Hagen, Dag og Tid