Argentum er en spesiell og noe uvanlig roman, der handlingen spenner over et tidsrom på 400 år, og hvor den bærer i seg menneskenes håp, grådighet, overtro og mystikk, og er på mange måter et speil av selve folkesjelen.
Handlingen er bygd opp rundt historiske fakta og hendelser, og er i det alt vesentlige lagt til det nordnorske kystmiljøet, med begynnelse i katolsk tid, fra Pietro Querini lander på Røst, fortsetter gjennom reformasjon og protestantisk kirketukt, gjennom godseiere og dansketid, nordiske kriger, bergenshandel og nordlandsmonopol, og frem til etter Petter Dass' død.

«Storbårene aper og etterligner hverandre. De ruller fremover, løfter og senker seg i en evig og ustanselig bevegelse. Og havet hermer etter landet, slik landet selv er en stilisert og forsteinet bølgegang, det stiger og faller som bårene på storhavet.» Slik, på denne talende måten, åpner forfatteren beskrivelsen av kyst og havlandet.
Argentum, det brente sølv, er menneskenes håp og berging, enten det ligger i skinnende fiskekropper eller i klingende mynt. Det er skatten, målet og drømmen, som sliter hendene blodige, og som sender kropper og sjeler i fortapelsen. Gjennom denne higen følger vi den personifiserte ondskapen i en mann som synes å leve gjennom generasjoner.