Min far var krigsseiler, og krigen var et ord jeg tidlig ble fortrolig med. De voksne rundt meg brukte det ofte, og jeg var ikke store jenta før jeg skjønte at det var krigen som hadde ødelagt min fars helse, det var den som var skyld i at han ikke kunne dra til sjøs igjen. Alle ulykker og knuste drømmer hadde sitt opphav i dette lille bitre ordet – krigen,” skriver Berit Rickhard i forordet til denne boka, der hun følger sin far gjennom krigsårene i den norske handelsflåten. Hun vil prøve å finne ut hvorfor krigen satte så dype og varige spor i farens sinn. Fra sjømann til soldat. Krigen som aldri tok slutt er historien om maskinisten og krigsseileren Leonard Otto Sundby. Det er også beretningen om to skip og mannskapene deres: arendalsskipet Velox, fra angrepet på Norge 9. april 1940 til utgangen av 1943, og haugesundsskipet Thore Hafte fra året 1944 og invasjonen i Normandie. Bokas siste del handler om den ydmykende og urettferdige behandlingen krigsseilerne fikk i Norge etter krigen. Parallelt forteller Berit Rickhard en personlig historie om faren og hans skjebne etter at han kom tilbake til hjemlandet i 1945. For ham – og mange andre krigsseilere – skulle krigen aldri ta slutt. Den hadde bitt seg fast i nervesystemet deres. Berit Rickhard (f. 1947) er utdannet cand.philol. med hovedfag i norsk. Huner bosatt i Arendal der hun har arbeidet som lektor i videregående skole. Tidligere utgivelser: Romanene Jeg vet en deilig have (1989) og Hekser i måneskinn (1991), begge på Gyldendal forlag.