I "Love deg aldri" blir vi kjent med en familie med tre jenter; den eldste er Britt, så kommer Karen og lillesøster er Rikke. Mye av historien handler om hvordan forholdet mellom de tre søstrene er, fra de er småjenter til de er voksne. Og valgene de tar påvirker relasjonen mellom de, både i positivt og i negativ retning. De er vokst opp i gruvesamfunnet i Rausand i Møre og Romsdal, og de fleste menn i bygda arbeider i gruvene.
De to eldste jentene ønsker å få seg en utdanning utenfor dette miljøet, og forlater bygda tidlig for å gå på skole. Hovedpersonen i romanen, Karen, er politisk bevisst, og går gjerne inn i en diskusjon om det som skjer i gruvene, framtida, der nedleggelse av gruvene truer det lille samfunnet, kvinners rettigheter til å utdanne seg og andre tidstypiske tema. Og den beste diskusjonspartneren er faren, som hun har et svært godt forhold til. Det handler også om å miste et barn. Bokas tittel er en henvisning til dette, da Karen opplever bygdesnakket.
"Det farer som en kulde nedover ryggen, hun blir stiv i kroppen. En tyngde over skuldrene, hun vil riste det av seg. Føle seg ung og lett. Stolt skal hun være. Heller det enn å føle seg svikta. Men huske barnet. Huske, ikke viske ham vekk. Love deg aldri å glemme, love deg."
Jeg kjenner godt den tidsepoken romanen omhandler, 1960-tallet fram til i dag, da dette også er mitt liv. Det er kanskje det som gjør at jeg likte romanen så godt.