Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land.

"Hadde arten nordmenn bodd ved Malakkastredet så hadde vel vår skjebne vært mer lik dem som bor der i dag, ja kanskje hadde mange av oss i dag befunnet seg innafor de geografiske grensene til det som vi kaller Norge, men da som fremmedarbeidere, dette er nok ikke helt uvesentlig å påpeke til tross for at det kan virke både søkt og litt malapropos å legge vekt på det."

Høsten 1968 står en nybakt lektor på jernbanestasjonen i Larvik. Han skal snart begynne i sin første jobb, og har et sterkt ønske om å bli en normal og nyttig samfunnsborger, med jobb, familie og leilighet. Få år senere trekkes han inn i det som skal bli AKP (ml). I mange år domineres hans liv av partiet, som han fortsatt er medlem av da han nedtegner sin beretning om disse årene. Han er 42 år gammel, skilt, hybelboer, og Kina er ikke lenger den store utopi. Dette er en bok om en hel generasjons forhold til den marxist-leninistiske bevegelse i Norge.