Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Nikolai vokser opp i turbulente familieomgivelser i Oslo. Moren er deprimert, faren er uinteressert og Nikolai tvinges til å forlate hjemmet i en alder av femten år. Han flytter inn til et kunstnerpar som han knytter nære bånd med, og etter hvert kommer han inn på kunstakademiet. Der møter han sin første kjæreste, Siv. Hun kommer fra et holdent hjem hvor Nikolai ikke blir tatt særlig godt imot. Han gjør alt han kan for å tilfredsstille Siv og familien hennes, og går så langt at han glemmer seg selv og sine egne drømmer.
Omtale fra forlaget
«Jeg står alltid utenfor, det er dette jeg tenker når jeg ringer på, og noen er alltid innenfor, og det er aldri meg, ingen står utenfor min dør og har øvd, sjekker at håret ikke står rett opp, at det ikke er møkk på skoene, at buksesmekken er igjen, at det ikke henger krepsehaler mellom tennene, at det ikke er skitt under neglene, er smånervøs, tripper på dørmatter det står VELKOMMEN på, mens de prøver å konsentrere seg om hva de skal si når jeg åpner.»
Vi bor i en oppbevaringboks. En pappeske noen har klippet hull i. Det er ikke meningen av man skal leve her, man skal bare sitte stille med hendene i fanget, forsøke å ikke visne, mens man venter på å dø. Noen er heldige. De vinner i lotto. Eller i kjærlighet. Det er den eneste veien ut herfra. Kjærligheten er et lotteri, sier mamma. Du vet aldri hvilken gevinst du får. Det er ikke hennes feil. Hun har bodd her for lenge. Hun røyker sigaretter på verandaen. Jeg sier at hun bare må røyke inne, at jeg tåler det, jeg er vaksinert, men hun vil ikke, hun liker å stå der ute, se ned på parkeringsplassen, drømme seg bort. Jeg liker henne uansett. Hun er et godt menneske. Hun har bare vært litt uheldig i lotteriet.
