Thor Heyerdahl som tegner

Eventyreren Heyerdahl var ikke bare glad i å reise og å promotere seg selv og sine ideer, han var også begeistret for Storm P.

Dato: 17.09.2012 Tekst: Jon Hagene Foto: Flamme Forlag
I disse semi-skandaleombruste Kon-Tiki-filmtider, kan det være kjekt å minne seg selv på at i tilfellet Heyerdahl er kniv og kiv mer av en regel enn et unntak. Gjennom nesten hele karrieren hadde han en egen evne til å skape blest om sine teorier og prosjekt, for derved å øke interessen fra publikum, medier og sponsorer. Men før han fikk smaken på reiser og rampelys, var det den vittige/underfundige vitsetegningen som fenget. Og det er nettopp denne som er emnet for boken Thor Heyerdahl som tegner (Flamme Forlag, 2012). Boken er på snaut 160 sider, dekker årene 1922-46 og innledes med lesverdige forord av kunsthistoriker Hilde Mørch og historiker/forfatter Bjørn Godøy. Flammeforlagets 124. utgivelse inneholder med andre ord alt fra velfundert, analyserende tekst, til pubertalt pretensiøse tegneseriestreker, og burde således kunne appellere til mange.