Orientalismen

Det menneskelige og humanistiske ønsket om opplysning og frigjøring kan ikke så lett holdes tilbake, tross den sterke opposisjonen fra denne verdens Rumsfelder, bin Ladener, Sharoner og Busher. Jeg vil gjerne tro at Orientalismen har hatt en plass på den lange og ofte avbrutte veien mot menneskelig frihet, skrev Edward W. Said noen måneder før sin død høsten 2003.

Orientalismen er minst like viktig i dag som da den utkom første gang i 1978. Saids undersøkelse av vestens oppfatninger av arabere og islam griper rett inn i vår egen tid. Forfatteren viser hvordan mennesker fra arabiske land er blitt fremstilt som fremmede, ikke-rasjonelle og truende av vestlige vitenskapsmenn, forfattere og filosofer. Vesten og Østen er blitt oppfattet som motpoler – hvor den førstnevnte representerer opplysning og fornuft, den sistnevnte sanselighet og mystikk.
En uttalt hensikt med boken er å stimulere til å forstå forstå forholdet mellom Oksidenten og Orienten på nye måter. Fremfor å tenke at regionene som hverandres kulturelle motpoler, viser forfatteren at de overlapper hverandre på uttallige måter. I Orientalismen oppfordrer forfatteren oss til å fortsette å arbeide for en verden hvor ulike kulturer samarbeider og krysses med hverandre i mangfoldige møter.