Hekser i måneskinn

"En underlig sorg sprengte seg vei fra kroppen og ut i verden, og så sterkt fylte det hanne, at hun synetes den vesle sommerfuglen som lettet fra stikttgjerdet og fløy bort og satte seg på en rose, måtte merke den. Hun lente seg bakover i stolen, så opp met de hvite godværsskyene og visste med ett at hun ikke var barn lenger. Det var den ubønnhørlige sannheten som heretter kom til å bestemme alt."