Biografien handler om psykiateren Johan Scharffenberg (1869-1965) og forteller bl.a. om hvordan han var en pådriver for loven om sterilisering fra 1934, var en talsmann for brennevinsforbud, jobbet som psykiater ved sinnssykehus i Trondheim og Oslo, og om hvordan han brukte store deler av sitt liv p å å forsøke å skrive en biografi om Herman Major. Har navneregister.

Johan Scharffenberg er i dag mest kjent som initiativtaker til loven om sterilisering fra 1934, som han mente burde brukes på åndssvake, tatere og omstreifere. Scharffenberg var en sentral person i den norske avholdsbevegelsen og den fremste talsmannen for et statlig brennevinsforbud. Han var en ivrig bidragsyter i aviser fra 1893 - 1964, involverte seg i et bredt spekter av samfunnsområder, politiske stridsspørsmål og var selv en deltaker i historiske begivenheter som 1905 og 1940. Det er blitt hevdet at han var et problem både for sine motstandere og tilhengere. Scharffenberg arbeidet fra 1897 til 1941 i psykiatriske institusjoner, for den rettsmedisinske kommisjonen og i Botsfengselet. Studier av dokumenter fra disse lukkede institusjonene som har vært sperret for offentligheten, utgjør kjernen i denne biografien. Scharffenberg var i sin ungdom opptatt av medisinalhistorie, og hele livet arbeidet han med en biografi om Herman Major som skrev Norges første sinnssykelov i 1848 og planla opprettelsen av Gaustad sinnssykehus. Ifølge Scharffenbergs etterlatte papirer, som befinner seg på Nasjonalbiblioteket i Oslo, begynte han dette arbeidet i 1895 og holdt på i nesten 70 år. Denne boken om Scharffenbergs liv og virke er også en dobbeltbiografi, om en mann som skriver en biografi han aldri ble ferdig med. Boken er rikt illustrert.