Kongstanken utgjør første selvstendige del av beretningen om kong Haakon og dronning Maud. Med utgangspunkt i et overveldende materiale tar Tor Bomann-Larsen leseren med bak slottsfasadene og presenterer historien fra helt nye og overraskende vinkler.
Boken føres frem til året 1896, sommeren da Fridtjof Nansen vendte hjem fra Polhavet i rollen som den oppstandne vikingkonge. Noen uker tidligere hadde prins Carl av Danmark giftet seg med prinsesse Maud av England.
Ingen kunne vite at Norge skulle bli deres skjebne.
Det går en naturlig linje gjennom Tor Bomann-Larsens forfatterskap frem til årets storslagne biografi. Og vi finner i alle hans bøker - det være seg de store verk eller barnebøkene, med forfatterens tegninger - spor av en forfatter som ikke leverer fra seg et arbeid uten at livshistorier og skjebner har vært gjennom de mest grundige undersøkelser. Deretter gjennom forfatterens helt spesielle litterære tilnærming. Forskeren og kunstneren.
Og Tor Bomann-Larsens verk om Haakon og Maud er historien om en forskerinnsats helt utenom det vanlige. For her måtte de kongelige arkiver i hele Europa åpne sine dører - for aller første gang. Ved først og fremst tillatelse fra Hans Majestet Kong Harald ga de kongelig i Danmark, Sverige og England forfatteren inngang til private brev og billedsamlinger som hadde forbindelse med det norske kongehus' historie. Og likeledes inngang til Moskvas statsarkiver, hvor brevene mellom tsarens familie og de europeiske kongelige, ligger bevart. Og det samme i tyske hertugdømmer. Materialet er hentet i syv land, et vell av nye opplysninger er funnet. Hundrevis av brev har Bomann-Larsen lest seg gjennom. Brev som ingen før ham noengang har åpnet - andre enn de kongelige som den gang skrev dem til hverandre. Tusenvis av tanker om alt fra hverdagslige gjøremål til de store, tunge rikspolitiske og uterikspolitiske avgjørelser med ringvirkninger i Europa frem til vår tid.
Kongstanken er første bind i et verk der vår fremste biograf tar for seg en av de største historier det forrige århundre har å by på, og to av de mest fantastiske livsskjebner i vår historie. Bakteppet er et Europa i forvandling, der ideen om eneveldet er like levende som en gryende sosialisme. Et Norden der Bjørnsonsk nasjonalisme, Ibsensk kompromissløshet og Nansenske polardrømmer er elementer i det spill som fører frem til en ny nasjons fødsel. Bomann-Larsen gir ikke bare sine lesere innblikk i den underlige fortellingen om en ung prins av Danmark og en prinsesse av England som skulle bli de fremste nasjonalsymboler i et land ingen av dem hadde et spesielt nært forhold til. Med sine forbløffende koblinger mellom dynastisk kongemakt, kulturelle begivenheter og politisk spill, leverer forfatteren intet mindre enn et nytt perspektiv på Norgeshistorien.