Solveig Christov skrev romaner, noveller og skuespill; hennes diktning er preget av psykologisk innsikt, teknisk dyktighet og dristige formeksperimenter med sterkt engasjement i tidens aktuelle problematikk.
Solveig Fredriksens far hadde innvandret fra Sverige sammen med sine foreldre; han fornorsket etternavnet til Fredriksen. Familien flyttet fra Drammen til Kristiania 1919, og 1929 flyttet de til småbruket Åsheim på Klemetsrud. Etter avsluttet folkeskole fortsatte Solveig på Nordstrand middelskole, og senere på Oslo Sprogskole og Otto Treiders Handelsskole. Etter endt skolegang ble hun ansatt som kontorist ved Norsk Kulelager Aktieselskap, der hun arbeidet frem til 1940.
Under krigen ble hun gift første gang (1941) og fikk en sønn, men ekteskapet ble oppløst etter fem år; 1947 giftet hun seg på ny, og året etter fikk hun en datter. Familien slo seg ned på Bygdøy i Oslo, der Christov bodde helt frem til 1970-årene. Hun hadde skrevet dikt helt fra skoletiden, og begynte å få bidrag publisert i litterære tidsskrifter som Vinduet, Samtiden og Syn og Segn fra 1940. 1946 skrev hun petiter i Aftenposten under signaturen “Solveig”; forfatternavnet Christov (konstruert på den nye ektemannens slektsnavn) tok hun 1949.
1949 kom hennes første bok, grupperomanen Det blomstrer langs blindveien. I 1950-årene fulgte en rekke utgivelser, bl.a. de allegoriske romanene Torso, hennes litterære gjennombrudd, og Demningen, den populære kjærlighetsromanen Syv dager og netter og den psykologiske romanen Korsvei i jungelen. I stil og komposisjon hadde Christov lært mye av amerikanske fortellere som Hemingway og Steinbeck. Hovedmotivene hennes er kjærlighetsvalg og kjærlighetsevne, sosiale stengsler, lengsel etter lykke og fullkommenhet – og ikke minst skyldmotivet. Forfatterens ateisme og pasifisme preger temaene i romanene.
