"Vær så god og sitt," sier legen. Og da vi har satt oss: "Jeg er redd jeg ikke har særlig gode nyheter til dere." Jeg ser at det støkker i Ellen. Hun klemmer haken mot brystet, ser stivt i gulvet.; "Og spesielt ikke til Dem," sier han til meg ;Han ranker seg og skyter haken fram. Jeg ser det i øyekroken. Hun kikker fort bort på meg. Med ett oppdager jeg at jeg har svettet voldsomt, klærne kleber seg kalde og våte til kroppen. "De er steril . og har alltid vært det."
Armin protesterer. Han har jo et barn. Sønnen Bo, nå fjorten år gammel, som han har fått med Monika. Hun døde fra ham og nå har han funnet en ny kvinne, Ellen, og de to ønsker seg et barn sammen. Han er altså ikke Bos far? Armin må gå tilbake i livet sitt, tenke gjennom alt han hadde sammen med Monika, forsøke å gjette hvilken hemmelighet hun hadde båret på gjennom alle deres gode år. Det blir en smertefull og følelsesladet jakt, til tider spennende som i en thriller, men ikke uten sine muntre sider. Armin forsøker å tvinge frem bilder av Monika i seng med en annen mann i den perioden han selv hadde førsteretten på henne. Han ser ingen slike bilder. Han oppsøker mannlige venner fra den tiden, stirrer intenst på ansiktstrekk og for å finne likheter til Bo. Men Bo ligner ikke på noen andre enn sine foreldre, det vil si Monika og ja, Armin.