Møt Erling, en trettiseks år gammel lærer i norsk barneskole. Han er hovedpersonen i denne samling fortellinger fra skolehverdagen, sett med en lærers øyne. I disse øynene er elevene selvsagt viktige og en naturlig del av skolens liv, men enda viktigere er lærerne, deres gleder og ikke minst sorger. Erling ser gjerne ikke lenger enn sin egen nesetipp. Ifølge Erling er mange læreres hverdag fylt av flere sorger enn gleder. Derfor blir lærere fort slitne. Blant annet må de gå på mange møter, for å diskutere store og små spørsmål, fra omfattende læreplaner til hva slags type blyanter skolen skal bruke. Her er et bilde av den omfattende møtevirksomheten i forkant av skoleårets start: "Vi bruker dagene før elevene kommer til å legge planer. Vi legger timeplan, halvårsplan, romplan, inspeksjonsplan, aktivitetsplan, ukeplan, individuelle planer, prosjektplan og ikke minst: kaffekokingsplan. Det finnes ikke noe som ikke kan planlegges av oss lærere. Kollega Mette planlegger også sitt privatliv i løpet av disse dagene. Hun lager frisørplan, handleplan, vaske huset-plan og juleforberedelsesplan". Denne boken bør være et apropos til debatten om kvalitetsnivået i norsk skole. Litt på halv tolv er en skjønnlitterær bok fylt av humor og velutviklet selvironi. Bokens forfatter, en erfaren lærer i norsk barneskole, er glad i sitt yrke og sine kolleger, men som det heter: Den man elsker, tukter man! Piskesnerten svir riktignok ikke med det samme, den kiler heller lattermusklene, men så siger en selvkritisk refleksjon inn. Litt på halv tolv henvender seg til alle som har lært å lese.