Det finnes mange Norger, og denne boken presenterer ett av dem. Dette Norge er verken det ene eller det andre
det er ikke enten-eller, men både-og. Derimot finnes det på tusen steder, utenfor de store byene. Dette Norge er usynlig for utenforstående, men har særpreg for de som bor og arbeider der. Selv om mange av disse stedene kan gjøres om til postkortidyller, er det ikke slik de oppleves når du lever der. Det er flest hverdager, og der utenforstående ser noe eksotisk, ser de innfødte normalitet.

Dahls bilder leker med postkortsjangeren, men punkterer den med realisme og humor. Her finnes skildringer av snø, fjell og skog, men ett sted blir idyllen brutt av autovernet i stål. Et annet sted møter vi, midt i skiløypa, det mekaniske monsteret som lager løypene. Men bildene forteller også om ro og langsomhet av en type som er vanskelig å oppnå i byen.

Kontrastene er tydelige i tekstene som ledsager bildene. Per Sivles hyllester til norsk natur og identitet punkteres av de mer prosaiske, for ikke å si profane, betraktningene til Jon Hjørnevik. Hvert eneste sted i verden er de store motsetningers sted. Også dette.