Det eneste som er sikkert, er at alt forandrer seg. Forandringstakten øker. Den som vil henge med, må sette opp farten. Det er dagens budskap. Da kan det være nyttig å minne om at våre grunnleggende behov aldri forandrer seg. Det er behovet for å bli sett og verdsatt. Det er behovet for å høre til, for nærhet og omsorg, for litt kjærlighet. Det er det bare langsomheten i mellommenneskelige relasjoner som kan gi. Skal vi mestre forandringene, må vi derfor pleie langsomheten og ettertanken. Deri ligger den egentlige fornyelse. I kommer alle langveis fra. Det er historien som forteller om hvem vi er litt. Dette gjelder ikke minst de sentrale temaene i boken, livssyn og menneskesyn, og etiske utfordringer for den enkelte og fellesskapet. Uten forankring i historien blir vår selvforståelse og samfunnsforståelse overfladisk og våre samtaler fattige.
Det gis to former for tenkning: den målrettede og beregnende tenkning og ettertanken. Den målrettede og beregnende tenkning er den vanlige form for tenkning. Den styrer dagliglivet i ethvert samfunn og er helt nødvendig. Den er så nødvendig at den truer med å overta all tenkning. Livet skulle vera kunst, så hev det vorte handel, som det heter hos Garborg. Ettertanken er livskunstens domene. Den skal si oss hvor på veien vi er, og hvilke livskvaliteter vi har ervervet. Ettertanken er selvbesinnelse. Den er det behov for overalt i arbeids- og medarbeiderstillinger i arbeidslivet, og i alt dagligliv sammen med andre. Mister vi ettertanken, mister vi oss selv. En kapitalistiske markedsøkonomi har gitt oss mange goder, og den utfordrer stadig våre kreative evner. Men den fremstår gjennom sine produkter og tjenester som et kontinuerlig frieri til våre ønsker og begjær. Ved overforbruk kan den også være personlig og sosialt destruktiv. Skal markedsøkonomien fortsatt være et gode, må den balanseres ved å gi plass for langsomheten i mellommenneskelige relasjoner.