Je og´n Solan, Hilsen Solan og Nystumoen og Ludvig i en bok. De representerer ulike sider av forfatterens grenseløse sinn. Her er høydepunkter av norsk leseglede, fylt med skjønnhet, rikdom og varme i ord og strek. Så var vann nr. to i hus hos Kjell Aukrust. Nr. en hadde vært der en stund. Solan hadde fått albuerom og frie tøyler hos huseieren og tatt ham med seg både nordover og sørover, ikke minst til Italia, når sesongarbeidet på Rustadsaga gav slike muligheter. Solan har ansvaret for gasspedalen på disse turene, men det er nå ikke fritt for at han noen ganger tar styringa også. Godt å få motvekt i huset da, i form av en fjøsnisse med lyst sinn, høy arbeidsmoral og vegring mot kortspill før presten er nede fra stolen. Så en dag kom venn nr. tre: "Han kom i høstregnet og banket på. Vandreren kalte seg Ludvig." Han skal vise seg å være alt det Solan ikke er, ydmyk, engstelig og ytterst forsiktig. Disse tre, Solan, Nystmoen og Ludvig, blir ikke bare forfatterens tre små venner, men de representerer tre ulike sider av forfatterens grenseløse sinn. Hver for seg og i sum utgjør de fire det norske folks sjel. Derfor er det at deres opplevelser sammen hører med blant høydepunktene av norske lesegleder, fylt av skjønnhet, rikdom og varme i ord og strek. Tre små venner er en praktutgave av bøkene Je og'n Solan (1966), Hilsen Solan og Nystumoen (1973) og Ludvig (1977) med alle Kjell Aukrusts egne unike illustrasjoner.