Stygge hunders forening

Mens onkelen min var på sykehuset for å operere bort snorkingen sin, skulle mamma, pappa og jeg passe hunden hans. Hund og hund, forresten. Skapningen minnet mest om en gris. Den hadde lysebrun bust, underbitt, kulerunde øyne, stri pannelugg og ører som stod rett ut. Og sa hjalp det lite at den het Brad Pitt! Det rare var at jeg ikke klarte å mislike den. Snarere tvert imot. Så da den forsvant sporløst utenfor Hawaii-kiosken, var det full krise oppe i hodet mitt. Alt tydet nemlig på kidnapping.
Tove Nilsens spennende og sprudlende bok om Mona som skulle passe onkelens hund er illustrert med varm humor av Ann Avranden.