I alle oppslagsverk heter det at Magnus Erlingsson var sønn av lendmannen Erling Ormsson Skakke og Kristin Sigurdsdatter, datter av kong Sigurd Jorsalfar. I Edvard Eikills roman Kronen ble tung, som følger kong Magnus fra vugge til grav, blir det tidlig antydet at han var sønn av den kvinnekjære Sigurd Munn. Etter hvert som gutten vokser opp, blir det gradvis klart for Erling Skakke at sønnen hadde arvet kong Sigurds karakteristiske munn. Magnus er bare fem år gammel når han blir konge, og åtte år gammel blir han den første norske kongen som blir kronet og vigslet av kirken. Dette skulle kompensere for at han ikke var sønn av en konge. Lenge var det Erling Skakke som var den reelle hersker i landet, men etter at han døde i slaget mot birkebeinene på Kalvskinnet i 1179, var kongsmakten sønnens alene. Magnus druknet 28 år gammel i slaget ved Fimreite i Sognefjorden i 1184. Også han i kamp mot birkebeinene under ledelse av Sverre Sigurdsson og Eirik kongssønn. Det er et særtrekk ved Edvard Eikills middelalderromaner at vi får et godt inntrykk av hvordan kvinnene inntok viktige posisjoner i vikingetida. Magnus er som sin kjødelige far kvinnekjær, men først og fremst får han utover i romanen stadig større respekt for sin mor, Kristin Sigurdsdatter som dør i 1178.