Menneskene i Palliasjon preges av at noe mangler. De lengter etter noe de har mistet, eller noe de aldri har fått. Kanskje de er i ferd med å miste noe, og strever med erkjennelsen av at det beste ligger bak dem. Det er ikke alle mangler i livet man kan bøte på. Iblant handler livet mest om å holde ut. «Stilsikker novellist. Med sine renskårne tekster viser debutant Kjersti Bergersen at hun allerede behandler dyptloddende temaer som en moden forfatter.» Ingrid Åbergsjord, Aftenposten «En debut av de sjeldne. Med et drivende språk og solid psykologisk innsikt makter Kjersti Bergesen å skildre menneskers livskrise på troverdig vis.(...) Novellene er klassiske i sitt format, og tydelig gjennomarbeidet. Her er det skjært ned til beinet, uten at tekstene blir enkle. Som gode noveller skal være, er de fullstappet av nerve og spenning. (...) Kjersti Bergersen har debutert med en klassisk og elegant novellesamling. Forfatteren viser et særlig talent for å skildre mennesker i krise ved å sette opp litterære tablåer.» Heidi Bøhagen, Subjekt (Terningkast 5) «Stilsikker debutant. (...) Dette er ikke bare det som med en anmelder-klisjé kalles en lovende debut, men simpelthen solid forfatterhåndverk.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Forfattaren skriv knapt og nøkternt, nokre av tekstane er små kammerspel: utsnitt frå røyndomen.» Ingvild Bræin, Dag og Tid «Novellene framstår gjennomarbeida. De er møysommelig komponert (...) det er sterke, glødende situasjoner som blir løftet ut fra sin hverdagslighet og blir til små vellykkede stykker novellekunst. (...) Med Palliasjon skriver debutant Kjersti Bergersen seg inn som en verdig representant i norsk novelletradisjon.» Peter Mork, BLA (Bokvennen Litterær Avis)