Liggende sånn som du lå, helt naken, sammenkrøpet i en slags fosterstilling som fikk deg til å virke magrere enn du egentlig var, med ansiktet delvis skjult i hendene, som om du instinktivt forsøkte å beskytte deg mot en innbilt trussel, ville du aldri ha vært i stand til å gi en beskrivelse av deg selv, ikke uten først å ha vært tvunget til å åpne øynene for å få et lite glimt av hvordan du faktisk så ut der du lå, og du aktet ikke å la deg tvinge, så du åpnet ikke øynene.
Naturligvis gjør du ikke det, kan jeg huske at jeg tenkte.

I "Forsøk på å bevege seg med mørkets hastighet" møter man sjåføren av en Porsche 911 Carrera, ihjelslått og dumpet i en gjødselbinge; den gjenlevende som forlater byens lys til fordel for en nedsnødd forstadstilværelse; en kontoransatt som kveld etter kveld sitter bak et speilglassvindu og iakttar de forbipasserendes skrekkslagne reaksjoner på sitt eget speilbilde. Felles for dem alle er det mørke begjæret etter å oppløses i ingenting.

"Forsøk på å bevege seg med mørkets hastighet" er syv variasjoner over forestillingen om forsvinningspunktet, formulert i Terje Holtet Larsens presise og frydefullt kompromissløse prosa.