Mitt privatliv er en fotobok, og en roman. Fotografen er Tomas Espedal, og bildene dokumenterer hans liv og omgivelser de siste femten årene: Her er bilder av Tomas Espedals venner og familie, av husene han har bodd i, skrivebordene han har skrevet ved, hotellsengene han har sovet i. I samspillet mellom fotografiene og teksten som ledsager dem, skisseres en utvikling av et kunstnerliv, av hvordan liv og skrivekunst i Espedals tilfelle uløselig er knyttet til hverandre, ja nærmest hvordan liv og kunst blir ett, slik det er framstilt gjennom bøkene han har skrevet siden årtusenskiftet. Boken er basert på forfatterens omfattende bildemateriale. Tomas Espedal viser seg å være en eminent fotograf, med et skarpt blikk for å se motiver der de fleste av oss ikke ville finne på å lete etter dem. Sagt om boken: «Sterkt og vakkert fra Espedal [...] Espedal kombinerer tekst og foto, noe som krever stor følsomhet. Hvor mye skal han la fotografiene sine tale? Hvor mye skal han skrive? Espedal mestrer denne balansegangen godt. Mitt privatliv er en selvutleverende fotobok og roman. Innholdet er ærlig, usminket og fullt av lengsler. [...] Skriving og fotografering henger tett sammen for Espedal: 'Når jeg fotograferer, leter jeg alltid etter en stillhet og ensomhet som jeg siden oversetter i ord'. Denne stillheten og ensomheten preger stemningen i bildene. Øyeblikkene som er fotografert virker uten tid. Dette er nydelig ivaretatt av bokens utforming.» Brynjulf Jung Tjønn, VG «Mitt privatliv er en tilgjengelig og krevende bok som fremstår som en nydelig inngang til Espedals forfatterskap for de som ikke kjenner ham, samtidig som den åpner opp nye rom for erfarne Espedal-lesere. Den bør ligge fremme, ikke settes i hyllen, for det er en bok leseren vil ønske å vende tilbake til igjen og igjen.» Brita Strand Rangnes, Stavanger Aftenblad «Å skrive innebærer å velge ut og forkaste - og det er de litterært egnede episodene i hverdagen og livet som velges ut. Mitt privatliv består av slike utvalgte øyeblikk. Det er forfatterens egne fotografier, fra de siste 15 årene, i samspill med korte aforismeliknende tekster. Tapsopplevelser går gjennom boken som en rød tråd; foreldre som er borte, hus forfatteren har flyttet fra, barn som er flyttet ut, kjærester som har reist.» Anne Schäffer, Bergens Tidende