Denne boken har tittelen Nicolas de Staël, un automne, un hiver fordi den presenterer det siste settet med malerier og arbeider på papir produsert i Antibes av kunstneren mellom oktober 1954 og 16 mars 1955, datoen for hans selvmord. Den fulgte med en utstilling organisert i Antibes-museet i 2005, men ble unnfanget som en bok i seg selv.

Da Nicolas de Staël kom til Antibes høsten 1954, var han bare 40 år gammel. Han hadde malt i omtrent tjue år, men det var i 1942 at arbeidet hans ifølge ham virkelig begynte. Den går deretter over tolv år og vil fortsette i en høst og vinter til.

Et komplekst sett av grunner presset ham til å forlate Paris, personlige årsaker og kunstneriske grunner nært knyttet sammen. Han så etter et atelier i Mougins, Cannes eller Grasse, og det var til slutt i et hus på vollene til Antibes, et steinkast fra Picasso-museet at han satte opp atelieret sitt. I løpet av de 5 månedene han hadde igjen å leve, malte han 147 malerier og et stort antall arbeider på papir.

Femti år etter hans død og utstillingen dedikert til ham umiddelbart etterpå, har Picasso-museet samlet en viktig og representativ samling av denne produksjonen fra offentlige og private samlinger for å hylle denne eksepsjonelle kunstneren.

Essays av Daniel Abadie som foreslår å «gjense» De Staël i dag, av Federico Nicolao som sender inn en revurdering av abstraksjons/figurasjonsforholdet til kunstnerens endelige verk, Nicolas de Staëls korrespondanse, en tekst av Valentine Marcadé om arbeidet til Nicolas de Staël, upublisert på fransk, og kommentert av Jean-Claude Marcadé, en tekst av John Richardson upublisert på fransk, noen få sider av Anne de Staëls minner gir et nærmere blikk på den endelige fargeeksplosjonen som Nicolas de Staëls kunst opplevde like før hans død, til tross for at det var vanskelig å realisere seg selv i maleriet hans. 147 malerier og mange verk på papir har blitt laget på mindre enn fem måneder, i Antibes, et steinkast fra museet som dedikerte denne hyllesten til ham.

Nicolas de Staëls korrespondanse fra sommeren 1954, en biografi og en selektiv bibliografi fullfører arbeidet.