Blot. Tro og offer i det førkristne Norden

Offeret sto sentralt i vår norrøne mytologi og religionsutøvelse. Verden ble skapt da urtidsvesenet Yme ble ofret, og den går under da guden Balder dør for de andre gudenes hånd. Odin, på sin side, sies å ha ofret seg selv, eller deler av seg selv, for å få visdom og innsikt.

I den religiøse kulten var offeret tenkt som en del av et gavebytte mellom mennesker og guder. Det var gaveoffer, soningsoffer og . mest utbredt . måltidsoffer, der man ofret mat og drikke til gudene for så å holde måltid sammen. Både gjenstander og mat og drikke kunne ofres. Øl, mjød eller annen hellig drikke var mye brukt. Ofring i forbindelse med kornhøsten var vanlig, og ved særlig viktige anledninger ble det ofret dyr. Menneskeoffer forekom også. Offer kunne brukes til ulike typer spådomskunst og utgjorde en viktig del av både årstidsriter, som jul og påske, og av overgangsriter, som bryllup og begravelse.

Den svenske religioshistorikeren Britt . Mari Näsström bygger på historie, myter, dikting, etymologi og arkeologiske funn. Som i boka Frøya. Den store gudinnen i Norden ønsker hun å knytte vår norrøne arv nærmere dens indoeuropeiske opprinnelse.