DA JOURNALIST KLAUS WIVEL i et åpent brev til den danske utenriksministeren spurte hva regjeringen ville gjøre med fordrivelsen av de kristne i den arabiske verden, fikk han ikke noe svar. Med spørsmålet hengende i luften dro han derfor av sted til Vestbredden, Gaza, Egypt, Libanon og Irak for ved selvsyn å forstå hva en av vår tids største menneskerettskrenkelser handler om.
Her møtte han underkuede mennesker under stort press fra muslimske omgivelser. Prester som har fått kirkene sine brent, og som nekter å la seg knekke. Foreldre som har mistet barna sine. Borgere som er blitt kidnappet og kastet ut av husene sine. Innbyggere som føler seg som fremmede i sitt eget land og som lengter bort. Og dessuten en rekke velmenende vesterlendinger, som med like deler dårlig samvittighet over kolonitidens forbrytelser og store forhåpninger til arabiske vårfornemmelser benekter ethvert problem.
I DEN SISTE NATTVERD forteller Klaus Wivel historien om vår tids paria, de kristne i den arabiske verden. Her betyr økende islamisme, gamle stridigheter, religiøse uenigheter, territoriale konflikter og konstant mistro at hundretusener av mennesker i løpet av de siste tiårene er blitt undertrykt, sjikanert, forfulgt og fordrevet. DEN SISTE NATTVERD er deres historie.