Kjærlighetens flyktninger

Kjærlighetens flyktninger er en blasfemisk bok om kjærlighet. Den er et eksistensielt raserianfall og en befriende latter.
Forfatteren, som er journalist, får sommeren 1999 vite at hun har hiv. Skal hun gråte i stillhet og skamme seg? Skal hun gå inn i . de hiv . positives. tause rekker og skjule sin diagnose som best hun kan? Ingen vil tro at hun har viruset, for hiv er noe de andre har. Hun setter i gang med å undersøke, og etter hvert spør hun: Hvordan forvaltes vår seksualitet? Under hvilke regimer lever våre følelser?
I boken fører forfatteren en dialog med seg selv, sin sønn og sin slekt. Hun blir også kjent med andre som er rammet av viruset, og hun stiller spørsmålet til oss alle : Hvorfor må alt berøre meg for at det skal berøre meg?

Kjærlighetens flyktninger besøker skjulte, seksuelle arenaer i vårt samfunn. Den søker intimiteten i tango danset fra Nord . Nores kyst til barene i Buenos Aires. Den kjøper også en ærbar bluse og lukker øynene.
Boken er fri for sentimentalitet og skrevet med et skarpt blikk for maktens strukturer. Den inneholder også en kakeskrift som er lett å følge . for alle kjønn.