Gamle Goriot

Far Goriot (fransk Le Père Goriot) er en roman fra 1835 av den franske forfatteren Honoré de Balzac (1799–1850). Boken ingår i Balzacs tematiske romanserie La Comédie humaine – Scènes de la vie parisienne, og blir beskrevet som personifiseringen av forblindet farskjærlighet.

Handlingen er lagt til et billig pensjonat i Paris. Romanens hovedperson Rastignac er en ambisiøs ung mann som har flyttet hit fra provinsen for å kjempe seg opp og frem i samfunnet. Tittelens Far Goriot er en annen av pensjonatets gjester, en eldre makaroniprodusent. Han får regelmessig besøk av sine to døtre Anastasia og Delphine, som på den ene side skammer seg over ham, og på den annen side er avhengige av hans pengebidrag for å opprettholde sin levestandard. Mens mange oppfatter Goriot som en patetisk skikkelse, som lar seg utnytte, oppfatter Rastignac ham lenge som en positivt oppofrende Kristusfigur, og en kontrast til alles kamp mot alle.[2] Goriots hjelpsomhet har imidlertid gått over til en besettelse som har gjort døtrene både hjelpeløse og utakknemlige, og de prioriterer til sist å gå på ball framfor å besøke farens dødsleie. Goriot innser sin ettergivenhet, og forbanner både seg selv og de egoistiske barna.[2] Begravelsen bekostes av Rastignac. Wikipedia