Dette er fortellingen om Henrik Angells liv. Det er et underlig liv og en underlig skjebne. Han er den tredje mannen på sokkel rundt Holmenkollbakken. De to andre er Fritjolf Nansen og Kong Olav. Hans innsats for skisporten står ikke tilbake for de to andres. Men det er glemt.
Han var offiser, og forsvarssaken var hans lidenskap. Like sterkt som han brant for de små undertrykte folkene på Balkan, i Slesvig og Alsac, hatet han Tyskland. Som deprimert ung mann kjøpte han seg en velociped og syklet til Monte Carlo og tilbake. Tyngst var det å komme til Moss. Han hadde ikke syklet før.Han er vår ukjente skipioner. Han var først over Hardangervidda, før Nansens mer berømte tur. Men han fikk ikke bli med Nansen over Grønland. Han innførte skisporten i Frankrike og Montenegro. Hos det lille Balkan-folket er han fortsatt helt. Emblemet til den nasjonale skiforeningen er et bilde av ham. Han er vårt første IOC-medlem.I en alder av 57 år vervet han seg til Fremmedlegionen for å sloss mot tyskerne i 1. verdenskrig. Som takk fikk han sparken som oberst og regimentssjef. Han var med ved Verdun og senere i borgerkrigen i Nord-Russland. Der ble han lemlestet. På slutten av livet samarbeidet han med Fritz Wedel Jarlsberg for å etablere en norsk koloni i Marokko. Det mislyktes.Dette er en bok om en turbulent og merkelig skjebne, med uventede brudd og kast, alltid midt i historien, omgitt av konger og statsministere, skiløpere og bønder. Av de tre mennene i Holmenkollen er det han som er glemt, i Norge, men han er husket ute. Han forsvarer sin plass.