En fremmed på benken

«Jeg er hos ham fire timer i uka. Jeg ligger på benken. Han sitter bak meg. Jeg hører pusten hans. Lyden av en kopp som settes på bordet, lukten av kaffe. Et svakt drag av tobakk. Jeg spør om han røyker, får ikke svar. På veggene, grafiske blader. Mine egne stive setninger. Tillærte ord, ikke i nærheten av det jeg etter hvert kommer til å bli nødt til å snakke om.»

I samfunnsforskerens bøker er det lett å se avtrykk av sosial klasse, av kjønn og etnisk bakgrunn. Men vi ser avtrykk av mer. Det er budskapet i denne boka fra 2010: Et slags seksuelt overgrep i barndommen blir avdekket, mange år seinere. Hva skjedde? Hvilken betydning fikk det? På psykoanalytikerens benk bruker han år på å fortelle historien om et liv hvor mye floket seg til. Hvordan kunne det hjelpe å fortelle om det? Røykerne beveger seg ut i den sosiale randsonen. Ubehaget ved å tenne en sigarett øker. Hvorfor? Minnet om en barndomsvenn som det gikk galt med preger synet hans på narkotikapolitikken. Hva skjer når han likevel endrer posisjon?