«Hvor mange før meg har sammenlignet månen med en sølvmynt? Med en sigd? Med en sitron? Hvor mange før meg har beskrevet mørket som en kappe? Dagligdagse gjenstander: frukt, himmellegemer, verktøy. Men jeg blir aldri fortrolig med dem. I smug stirrer jeg på tingene som en forrykt, mistenksom, nesten hatefull. Jeg begriper dem ikke. Selv når jeg holder dem i hånden.»

Snart ni år etter forrige bok, den kritikerroste diktsamlingen "Den mest tenkelige av alle verdener", vender Ingvild Burkey tilbake med en sterk og mangfoldig samling fortellinger.

"Et underlig redskap" består av om lag femti fortellinger som spenner fra det korte og stringente til det fabulerende. Like gjerne som de beskriver en norsk hverdag, er fortellingene lagt til østeuropeiske landskap, amerikanske eller sentraleuropeiske byer og feriesteder, eller de foregår i geografiske strøk og tilstander som virker midlertidige og drømmeaktige. Mange av fortellingene beskriver en virkelighet som er hverdagslig og brutal, gjenkjennelig og fremmed, og med gjenstridige - nesten motvillige - spor av vold og krigserfaringer, eller idyller som er underlig skremmende.

Ingvild Burkeys fortellinger har særegne, akutte måter å stille grunnleggende spørsmål på, som leder til uventede steder, både i verden og i sinnet, hvor det fantastiske og det realistiske inngår nye og overraskende forbindelser.

TILDELT RIKSMÅLFORBUNDETS LITTERATURPRIS 2017