Ingen malurt i begeret

Ingen malurt i begeret gis ut i anledning Malurtåsen velforenings hundreårsjubileum, og vellet er dermed blant de under fem prosent av slike foreninger i Norge som ble stiftet før 1920 (s. 105, appendiks). Men den foreliggende boka tar først og fremst for seg Malurtåsens historie, og strekker seg i så måte langt utenfor velforeningens historie i seg selv. Det er en nærgående analyse av stedet Malurtåsen og de menneskene som har bodd og virket der vi får presentert. Som forfatteren selv minner om, er det Malurtåsen som boligområde som her beskrives: dersom en ønsker «stoff om geologisk tidsalder, se tidligere beretninger» (s. 10). Forfatteren har selv vokst opp på Malurtåsen, og hans lange og nære forhold til stedet bidrar til at historien som fortelles, inneholder mange unike perspektiver og kunnskaper som kun en langtidsbeboer på et sted kan besitte. I tillegg til Haaves kompetanse som utdannet historiker, gjør dette Ingen malurt i begeret til et faglig sterkt, men vittig og friskt stykke lokalhistorie.