Et sterkt og nakent vitnesbyrd om hvordan det preger et menneske å vokse opp som barn av strengt religiøse foreldre. Og om et inderlig ønske hos Skjelbred om å få slippe å tro på Gud. Spørsmålet er om det er mulig, når man har en slik bakgrunn. "I begynnelsen er jeg. Det er jeg og så er det alle de andre som er søsken og er rundt meg på alle kanter. Jeg er midt mellom dem, de er rundt meg enten det er dag eller natt. Over oss er mor og far, de bøyer seg ned og løfter oss opp, de legger oss i senger og tar oss opp igjen, de gir oss mat og trøster oss. De er rundt oss og over oss, de er størst av alt, særlig mor, men Gud er enda større. Hver kveld ber vi til Gud. I begynnelsen er jeg. Det er jeg og søsken og mor og far. Og så er det Gud. Kjære Gud jeg har det godt. Har jeg det godt?" Margaret Skjelbred vokste opp i en bygd i Vestfold på femti- og sekstitallet, med foreldre som var haugianere. Etter sin mors død, setter forfatteren seg ned med bøker hun har arvet fra barndomshjemmet: Bibelen, den gamle billedbibelen, huspostiller og sin mors seks skrivehefter, der hun forteller historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse. Litt etter litt, vekkes forfatterens barndomsminner til live, og Skjelbred viser nok en gang sin enestående evne til å levendegjøre et barns verden.