To etterforskere. To drapsmenn.
Politimannen Alex Cross og FBI-agenten Thomas Pierce jakter på mordere. Alle mordere har sitt eget særtrekk, sitt modus operandi.Gary Soneji elsker blodsøl, elsker forvirringen og angsten han kan skape, og han har planer om en lang og spennende karriere også etter døden. Han står og skuer ut over de togreisende på Union Station, kikker gjennom siktet og velger ut offer. Livet er så mye vakrere og mer interessant gjennom et kikkertsikte. Han er den største drapsmannen, den verste århundre har sett. Ikke gal, men mesterlig forbrytersk. I dag er det hans fødselsdag. Hans gave til seg selv er et massemord. Tilfeldige ofre gjør handlingen edlere, sannere, renere. Det spiller ingen rolle om han selv dør denne dagen. Han skal allikevel snart dø. Soneji vil heller takke for seg med et smell enn med et klynk. Hans død er ikke slutten. Han vil leve selv etter at han har sluttet å puste, etter at hjertet har sluttet å slå. Du kan ikke stoppe meg, Alex Cross.Mr. Smith er en renslig morder. Han dissekerer sine ofre. Likene parteres og overleveres politiet på avtalt sted. Klinisk, nøyaktig. Studiene sine, kaller han dem. Ingen vet hvem Mr. Smith er. Ingen har noensinne sett ham. Han etterlater ingen spor. Avisene spekulerer i om han kan være en utenomjordisk, en alien. For handlingene er ikke menneskelige. Det er ikke mulig å kategorisere Mr. Smith som seriemorder. FBI-agenten Thomas Pierce må innse det. Mr. Smith er en original, som ikke passer noen av beskrivelsene.
Enhver etterforskning når et punkt hvor man spør:Hvem er katt og hvem er mus i denne jakten?
