Elisabeth Sverdrup var 16 år gammel da revolusjonen brøt løs i Paris. Hun var yngste datter av en storproprietær i Nord-Trøndelag og opplevde menneskerettighetenes fødsel og eneveldets fall som strålende lyspunkter i menneskeslektens historie. Begeistringen for revolusjonens ideer sprang direkte ut av hennes egen despotiske og tyranniske barndom. Da hun forlot foreldrehjemmet 22 år gammel var hun nærmest døv og led av angst.

Beretningen om Elisabeth Sverdup er en fritt fabulerende idéhistorie. Ikke minst er det fortellingen om en uforlignelig pedagogisk bragd. Hemmet av samtidens fordommer, av sine psykiske og fysiske handikap, skulle Elisabeth Sverdrup likevel bli formidler av den franske revolusjons idealer og plante dem i en ny slekt.

For nevøen Johan Sverdrup ble Tante Lise en inspirator og læremester. Hun både oppdrog og underviste gutten fra han var fire år gammel. Gjennom tantens magiske hørerør fikk den fremtidige statsminister lære argumentasjonens kunst. Hun fulgte ham som en indre stemme fra vuggen til Stortingets talerstol. Den bar ham helt frem til det parlamentariske gjennombrudd og kongemaktens nederlag i 1884.

Hilde Diesen har skrevet en personlig og indirekte biografi om et betydelig menneske som er blitt visket ut av vår nasjons hukommelse. Gjennom arkiver, bøker, slektsdokumenter og egen forestillingsevne følger hun historiens tanke, forsøker å finne tilbake til den flammen som brant like intenst i den 90 år gamle damen som i den 16 år gamle ungdommen. Hilde Diesen spiller med åpne kort der kildene ligger skjult, der papirene er brent og sporene visket ut. Leseren får følge med på forfatterens geografiske reiser og idehistoriske tankesprang, til Namdalen og Trondheim, til Kong Frederiks Hospital i København og Paris, til Göttingen, Luster og Eidsvoll, Jarlsberg og Brunlanes. Vi møter revolusjonens og reaksjonens aktører. Kjente og ukjente. Av begge kjønn.

Revolusjonens datter handler om hvordan en ung kvinne mot alle odds skaper seg en selvstendig historie og en fremtidsrettet livsoppgave, men også om hvordan vi former vår egen historie. Hvem plasseres på sokler? Hvem ligger skjult under for lengst slettede graver?