Frode Brandeggen (1970–2014), en ukjent forfatter for de fleste, debuterte i 1992 med den over to tusen sider lange, eksperimentelle romanen Konglomeratisk pust.
Den ble fort glemt.
I årene etter lette Brandeggen iherdig etter en ny form og en ny litteratur, i håp om også å nå et større publikum. Han fant det til slutt, i mikroromanene om Ferskenen, et protestorientert krimprosjekt som tok mål av seg å konfrontere genrens svakheter og plotmessige uthaling. Som våpen valgte han en banal krimhelt som enten allerede er på plass hvor forbrytelsen finner sted, eller som befinner seg i umiddelbar nærhet slik at løsningen raskt kan avsløres. På den måten ville Brandeggen tilby krimlitteratur til folk som ikke har tid til å lese lange bøker eller som hater å lese, men elsker krim. Banal mikrokrim eller genial avantgardisme? Skillet er hårfint og vagt.

Denne utgivelsen samler for første gang alle de 15 romanene Brandeggen skrev om Ferskenen, i en utgivelse utstyrt med entusiastiske og utfyllende sluttnoter av den tyske annotatøren Bruno Aigner (1934 -).

Dette sier anmelderne:

«I disse galopperende tekstkommentarene står Johan Harstad fram både som poeta doctus og homo ludens, en lærd og lekende dikter som med sin tsunami av stadig nye, sprikende referanser til forfattere og bøker, regissører og filmer, musikk og malerkunst oppviser store kunnskaper på mange felt, samtidig som pompøst akademisk alvor uavlatelig punkteres gjennom skeive smil og satiriske finter, løgn og forbannet dikt, tull og tøys av forskjellig slag.»
Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad

«Glitrende, hardkokt og banalt. Johan Harstads «Ferskenen» er en perlende humoristisk bok om en høykulturell, utilgjengelig forfatter som begynner å skrive krim.»
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv