Roser fra tribunene

Ingela har verdens kuleste far. Det var det de sa. Alle vennene hennes. Før. Ikke nå lenger. Hun har ingen venner mer som kan si sånne ting. Hun har visst ingen pappa lenger heller. Og i hvert fall ingen kjæreste. Og ingen hest. Eller har hun?
Noe grusom har hendt. Ingela og moren har flyttet til landstedet. Kan de våge seg til byen igjen? Se folk i øynene?